Arendalsuka: Dårlig inneklima er helt unødvendig
Visste du at barnehager og skoler er arbeidsplassene med dårligst inneklima i Norge? Slik skal det ikke være – og det trenger det heller ikke.
Godt inneklima er en hjertesak for oss i Micro Matic. Derfor tok Jonas Normann, direktør for produkt og forretningsutvikling, turen innom seminaret «Dårlig inneklima i barnehager og skoler er et folkehelseproblem» under sitt besøk på Arendalsuka.
Han ønsket å finne ut hvordan det egentlig står til med inneklimaet i barnehagene og på skolene våre.
Inneklima er blitt et folkehelseproblem
Når inneklimaet er så dårlig at det bidrar til en rekke negative helseutfordringer for lærere og neste generasjon arbeidstakere, er det et folkehelseproblem.
Jonas forteller at Helle Grøttum, generalsekretær i LHL Astma og Allergi, sammenlignet dårlig luftkvalitet med å drikke skittent vann; en svært god sammenligning, mener han.
— Selv om enigheten er stor om at gode oppvekstsvilkår må prioriteres, skorter det ofte på handling. Jeg tror det er åpenbart hvor dette seminaret tok veien. Kort oppsummert; tiden er moden for å prioritere inneklima, er den krystallklare beskjeden fra Jonas.
Helle Grøttum, generalsekretær i LHL Astma og Allergi, sammenlignet dårlig luftkvalitet med å drikke skittent vann i sitt innlegg.
To av fem opplever dårlig eller svært dårlig inneklima
To av fem ansatte i skoler og barnehager opplever dårlig eller svært dårlig inneklima på arbeidsplassen. Det går ut over helsa, trivselen og produktiviteten til de ansatte – for ikke å snakke om hva det gjør med barna våre.
— At så mange barn, ungdommer og voksne skal ha skole- og arbeidsdagen sin i dårlig inneklima er hårreisende – og ikke minst, helt unødvendig når det finnes svært gode løsninger på markedet, forteller Jonas.
Viktig med sensorer og gode styringssystemer
Tallene Jonas refererer til kommer fra undersøkelsen «Inneklima i arbeidslivet 2023», gjennomført av Respons Analyse på vegne av GK.
— Mads Mysen – professor ved OsloMet og fagdirektør i GK som er en av våre kunder – understreket viktigheten av gode data som sier noe om kvaliteten på inneklimaet. I tillegg til spørreundersøkelser, slik som rapporten han la fem, bør det også benyttes sensorer for å få gode objektive data.
— Slike sensorer vil også kunne oppdage endringer i luftkvaliteten og iverksette tiltak automatisk. Inneklima er en subjektiv opplevelse og det er viktig å lytte til brukerne av bygget, men den subjektive opplevelsen vil ikke kunne iverksette tiltak – det trenger vi sensorer og gode styringssystemer for.
Dårlig ventilasjon er hovedsynderen
En av konklusjonene i rapporten er at dårlig ventilasjon er hovedsynderen bak dårlig inneklima. Samtidig er det viktig å ikke bruke mer energi enn nødvendig. Hvis det luftes for mye, vil innetemperaturen senkes unødvendig og sende oppvarmingsbudsjettet til himmels.
— Støv, små partikler, CO2 og muggsopp kan alle skape dårlig inneklima. Løsningen er enkel: luft ut rommet. Samtidig er det ingen grunn til å lufte ut et rom som ikke skal brukes på noen dager. Dårlig luft er bare et problem hvis rommet faktisk skal brukes, poengterer Jonas.
Et godt system som administrerer både luftkvalitet og varme, samtidig som det vet når rommene brukes kan derfor være en svært god løsning for mange barnehager og skoler.
Dessverre er slike systemer for ofte mangelvare i kommune-Norge.
«Bukken som passer havresekken»
Det er i dag et enormt etterslep på vedlikehold av skoler på omkring 100 milliarder kroner. Særlig barne- og ungdomsskolene våre er utsatt.
— Mot slutten syntes jeg Marius Chramer – utvalgsleder i Foreldreutvalget for grunnskoleopplæringen – hadde et svært godt poeng. At kommunene selv skal føre tilsyn av standarden på kommunale bygg, blir litt som at bukken passer havresekken, sier Jonas
Konklusjonen er at vedlikeholdsbudsjettene må økes for å løse problemene. Med gode data blir det vanskeligere å ikke prioritere inneklima i budsjettildelinger – selv om det fremdeles kan være vanskelig i trange kommunale budsjetter.
Heldigvis finnes det gode eksempler på at det nytter å gjøre noe.
Ålesund kommune går foran
I Ålesund kommune var de verstinger på inneklima for 15 år siden. Siden den gang har de investert vesentlig i ventilasjon og inneklima.
— Det viser at man med målrettet arbeid kan løse opp i inneklima-floken. Det var særlig inspirerende å høre ordføreren i Ålesund snakke om hvordan de har gått for gode tekniske løsninger som er enkle å vedlikeholde og hvor feil oppdages tidlig.
Dette er selvsagt musikk i ørene til en Micro Matic-mann, som har levert smart og behovsstyrt ventilasjon til norske bygg i mange år allerede.
— Vi vet hva som kreves og vi har løsningene. Godt inneklima til barn, ungdom og voksne er et spørsmål om budsjetter og prioritering, ingen ting annet. Jeg mener tiden er overmoden for å gjøre de riktige prioriteringene og velge godt inneklima, avslutter Jonas.